Forklaring på ulike vannstandsparametere

Høyeste astronomiske tidevann
Høyeste astronomiske tidevann (HAT) er den høyeste mulige vannstanden uten værets virkning (altså uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur). HAT er referansenivå for høyder på broer, luftspenn og lignende.

Middel høyvann
Middel høyvann er gjennomsnittet av alle høyvannene på et sted over en tidevannsperiode på 19 år. (Uten værets virkning). Kystkonturen, linjen som skiller land og sjø i både landkart og sjøkart, er lagt til dette nivået.

Middelvann
Middelvann er gjennomsnittlig vannstand på et sted over en periode på 19 år. Det beregnes ved å finne gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall over en periode på 19 år, fordi tidevannet har en periode på omtrent 19 år. Dagens middelvann er beregnet over perioden 1996 til 2014.

Middel lavvann
Middel lavvann er gjennomsnittet av alle lavvannene på et sted over en tidevannsperiode på 19 år. (Uten værets virkning).

Laveste astronomiske tidevann
Laveste astronomiske tidevann (LAT) er den laveste mulige vannstanden uten værets virkning (det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur).

Sjøkartnull
I alle norske sjøkart er referansenivået sjøkartnull. Sjøkartnull er altså nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Det er et nivå vannstanden sjelden kommer under, og fra 1. januar 2000 er sjøkartnull lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Langs sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet).

Returperioder
De ulike gjentaksintervallene for høyvann og lavvann er statistiske beregninger av hvor hyppig et høyvann eller lavvann av en viss størrelse vil opptre. For eksempel vil et ekstremt høyvann som statistisk sett opptrer en gang per 100 år, ha et gjentaksintervall på 100 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode.